Hvit støy på Netflix bryter ned en av de mest universelle fryktene: døden. Det er noe vi ikke liker å tenke på - at en dag, uansett hvor sunt vi spiser og hvor mye vi trener, vil kroppene våre slutte å eksistere. Men etter å ha levd gjennom de første årene av pandemien i 2020, ble mange av oss tvunget til å håndtere dødens virkelighet. Det var det filmskaperen Noah Baumbach tenkte på da han leste Don DeLillos roman fra 1985 og innså hvor relevant historien var for moderne tid.
Skrevet og regissert av Baumbach, som tilpasset DeLillos roman med samme navn, Hvit støy spiller Adam Driver som en pompøs universitetsprofessor hvis liv blir kastet ut i kaos av en «luftbåren giftig hendelse». Høres kjent ut? Filmen er absurd, men også alt for ekte. Selv om du kanskje tror at Baumbach har tilpasset historien for å bedre parallelt med COVID-19-pandemien, Hvit støy filmen er en ganske trofast tilpasning av Hvit støy bok.
Det betyr selvfølgelig også at filmen følger den samme bisarre plotstrukturen som boken, noe som kan gjøre mange seere forvirret. Hvis du har gått deg vill, ikke bekymre deg. h-townhome er her for å hjelpe. Les videre for en analyse av Hvit støy plot sammendrag, Hvit støy slutt forklart, og hva det Hvit støy sluttmidler.
Hvit støy plott sammendrag:
Del 1 av filmen, med tittelen 'Waves and Radiation', introduserer rollebesetningen. Jack Gladney (Adam Driver) er professor ved det fiktive College-on-the-Hill i Ohio på 80-tallet. Jack er stolt av å være den ledende ekspertstemmen innen 'Hitler-studier', et felt han oppfant. Han er flau over det faktum at han ikke tar tysk, og tar hemmelige leksjoner, i håp om å få fart på språket før høgskolen arrangerer den årlige 'Hitler-konferansen.' Dette er åpenbart objektivt latterlig, men Jack blir beundret av kollegene, spesielt vennen professor Murray (Don Cheadle), som håper å bli ekspert på Elvis slik Jack er ekspert på Hitler.
Jack er lykkelig gift med sin fjerde kone, Babette (Greta Gerwig), som han oppdrar fire barn med. Babettes eldste datter Denise (Raffey Cassidy) er mistenksom overfor Babette, etter at hun oppdaget en pilleflaske for «Dylar» som Babette kastet. Denise forteller Jack at hun ikke klarte å finne Dylar oppført i noen av hennes medisinske journaler, og hun mistenker at medisinen kan påvirke morens hukommelse. Når Jack konfronterer Babette, nekter hun for å ha tatt noen piller, men innrømmer at hukommelsen hennes har blitt verre.
Jack og Murray holder improviserte, samtidige forelesninger om Elvis og Hitler, for en mengde henførte studenter. Samtidig, i nærheten, krasjer et tog som frakter giftig gass inn i en semi-lastebil. Dermed begynner del 2, med tittelen 'The Airborne Toxic Event.' I en sekvens som vil minne seerne alt for mye om de første dagene av koronaviruset i 2020, går ryktene om krasjet rundt i byen. Jacks sønn Heinrich (Sam Nivola) overvåker røyken – som media kaller «den fjæraktige skyen» – med en kikkert. Jack forsikrer familien om at røyken ikke vil komme deres vei, og at det ikke er noe å bekymre seg for.
Men ting eskalerer raskt. Media oppdaterer den 'fjæraktige skyen' til en 'bølgende sky', og til slutt til 'den luftbårne giftige hendelsen.' En politibil kjører nedover gaten og kunngjør at alle bør evakuere hjemmene sine. Gladneyene blir sittende fast i en endeløs trafikkork på motorveien. På radioen blir de fortalt at alle som er innendørs bør holde seg innendørs, og alle utendørs bør finne ly ASAP – en direkte motsetning til den forrige ordren om å evakuere. Jack blir tvunget til å gå ut for å gi gass på bilen, og mens han er der ute, trer den bølgende skyen inn.
Etter hvert kommer familien til et krisesenter. Jack får vite at han kan være i fare for en tidlig død, takket være hans to og et halvt minutt lange eksponering mens han fikk gass. Vi ser også Babette snike en av de pillene hun insisterer på at hun ikke tar. Om morgenen trer skyen nok en gang inn, og familien må kjøre avgårde i all hast. I filmens kanskje mest spennende scene kjører Jack familiebilen rett inn i en elv. Men det er greit! De finner veien til et nytt tilfluktssenter, og ni dager senere er den luftbårne giftige hendelsen over, og alle kan reise hjem.
I del 3, med tittelen 'Dylarama', vender Jack og familien mer eller mindre tilbake til det normale livet. Jack er imidlertid stadig mer bekymret for helsen sin. Babettes oppførsel blir stadig mer merkelig. Denise finner en Dylar-pillebeholder teipet under radiatoren og gir den til Jack. Jack lar en av kollegene sine i nevrovitenskapsavdelingen analysere en pille, og hun forteller ham at det ikke ligner noe hun har sett før. Jack konfronterer Babette, og Babette tilstår til slutt.
Hva er Dylar-stoffet?
Dylar er et fiktivt eksperimentelt stoff oppfunnet for Hvit støy roman, som visstnok behandler frykten for døden. Babette forteller Jack at hun for ett år siden følte seg deprimert, og gikk derfor med på å melde seg frivillig til en eksperimentell medikamentprøve. Hun tok et topphemmelig, eksperimentelt stoff kalt Dylar, som hun sa gjorde henne glemsom. Rettssaken ble avblåst som for risikabel, men Babette insisterte på at hun kunne bruke stoffet. Hun gikk med på å sove med mannen som ledet narkotikaforsøket, «Mr. Grey,' i bytte mot å motta Dylaren.
Babette husker at hun dro til et hotellrom for affæren, hvor det var en TV nær taket. Babette, som er livredd for å dø, forteller Jack at Dylar-pillen skulle kurere dødsangsten hennes, men ikke lyktes. Jack forteller på sin side til Babette at han er 'foreløpig planlagt å dø,' via eksponeringen hans for det giftige stoffet.
Jack søker i huset etter mer Dylar, i håp om å ta litt selv. Han finner det ikke, men han finner en annonse i avisen som reklamerer for studien med legemiddelforsøk. Han ringer nummeret og møter Mr. Gray på det samme hotellrommet som Babette beskrev. Han tar med seg en pistol gitt til ham av Murray under den luftbårne giftige hendelsen. Når han husker noe Babette sa om de mulige bivirkningene av stoffet – at du kan blande ord sammen, og høre «speeding bullet» eller «fallende fly» og falle til bakken i frykt — legger Jack frykt inn i Mr. Gray ved å si « fallende fly» og andre ord. Så skyter han Mr. Gray mens mannen er på toalettet.
Jack prøver å få det til å se ut som Mr. Gray skjøt seg selv ved å sette pistolen i hånden hans. Det Jack ikke skjønner er at Mr. Gray fortsatt er i live. Mr. Gray avfyrer et skudd akkurat da Babette kommer inn på hotellrommet, og treffer Jack i håndleddet og Babette i beinet. Jack og Babette bestemmer seg for å hjelpe Mr. Gray. De forteller en forvirret Mr. Gray at han skjøt seg selv og at de bare er hjelpsomme forbipasserende.
Hvit støy slutt forklart:
Jack og Babette kjører Mr. Gray til et akuttmedisinsk senter som drives av tyske nonner på et katolsk sykehus. Mens de blir tatt hånd om for skuddsårene sine, forteller en av nonnene til Jack og Babette at hun ikke tror på himmelen. Jack og Babette, som fortsatt frykter døden, blir opprørt når de står overfor utsiktene til at det kanskje ikke er noe etter døden. Nonnen forteller dem at det er hennes jobb å være i den lille minoriteten av mennesker som later som de tror på ting som ingen andre gjør, ellers ville menneskeslekten dø ut. Nonnen advarer Jack og Babette om at de snart vil 'miste sine troende, så kanskje dere burde prøve å tro på hverandre.' Jack og Babette holder hender på sykehuset, og et himmelsk lys kastes over ansiktene deres.
I filmens siste scene går Jack og familien til supermarkedet. I en voiceover sier Jack: «Jeg føler meg trist på vegne av oss og den rare rollen vi spiller i våre egne katastrofer. Men ut fra en vedvarende følelse av storskalig ruin, fortsetter vi å finne opp håp. Og det er her vi venter sammen.»
Når kredittene begynner å spille, unner Baumbach seerne med en koreografert supermarkedsdansescene, satt til en ny sang av LCD Soundsystem skrevet for filmen, «New Body Rhumba».
Hvit støy sluttbetydning:
Hva betyr det, hva betyr det hele? Det er mange måter å tolke på Hvit støy , som er en ganske trofast tilpasning av DeLillos roman. Jeg hevder ikke å være en ekspert, men her er mine to øre: Døden er kanskje det mest fremtredende temaet i Hvit støy . Jack og Babette tilbrakte hele filmen livredde for å dø, og blir tvunget til å konfrontere denne frykten på sykehuset drevet av tyske nonner. De søker trøst i religion, i håp om at de vil bli fortalt at døden ikke er slutten.
De er skuffet over å få vite at religion ikke er en magisk kur - alt mot frykten for døden, på samme måte som Dylar ikke var en magisk kur mot frykten for døden. (Kanskje Dylar-pillen var en metafor for religion hele tiden? Eller angstdempende piller?) I stedet, som nonnen forteller dem, må de gjøre det harde arbeidet selv. Religion vil ikke gjøre det for dem. En pille vil ikke gjøre det for dem. Døden er skummel, og den vil aldri være skummel. Men på en eller annen måte må du finne en måte å være håpefull på. Lyset som skinner på Jack og Babette i det sykehusrommet representerer dette håpet – denne erkjennelsen av at vi skaper vår egen optimisme, tro, Gud, religion osv.
Tidligere i filmen sa Murray, mens han ble poetisk om den trøstende kjennskapen til supermarkedet, 'Kanskje når vi slutter å nekte døden, kan vi fortsette rolig for å dø. Vi går rett og slett mot skyvedørene.» Det er derfor fornuftig at Jack og familien hans drar til supermarkedet i sluttscenen. De går gjennom de skyvedørene sammen. Hvis skyvedørene til supermarkedet representerer døden, så har Jack, omgitt av mennesker som elsker ham, endelig funnet en måte å møte dødsangsten hans på strak arm. Og hvilken bedre måte å bekjempe eksistensiell frykt enn å danse i matbutikken?
Kanskje det er klisjé, men poenget er at det er opp til hver enkelt av oss å tro på håp – å tro på optimisme, Gud, livet etter døden, eller hva du trenger for å fortsette å overleve. Og det er ikke lett. Hvilket annet valg har vi? Det er ingen magisk Dylar-pille. Men vi har hverandre.